Jørgen Kosberg Feldt

Jørgen Kosberg Feldt

Race report fra Grenserittet 2014

Postet av Jørgen Kosberg Feldt den 4. Aug 2014

Grenserittet som er et av sommerens store høydepunkter gikk av stabelen på lørdag. Rittets tidspunkt er herlig timet med sommerferieavslutning for mange, som samler ryttere og tilskuere langs løypen. En variert og morsom trase toppes med den publikumsvennlige avslutningen inn på Fredriksten Festning som får selv oss mosjonister til å føle oss som proffer!

For Follo SK sin del er Grenserittet et stort ritt for klubbens medlemmer med rundt 50 startende.

Da lørdagen kom så det ut som det tradisjonelle godværet for Grenserittet stod for fall, en voldsom regnskyll veltet innover Østfold og satte nok en støkk, eller svekker, i motivasjonen for mange. Til alt hell passerte regnværet uten å legge igjen en liten dråpe i mellom Strømstad og Halden.

Selv skulle jeg prøve meg sammen med de hardeste og tøffeste av alle og bli med eliten på grenseovergangen. Jeg var småspent på startstreken hvor hardt dette skulle bli. Ut fra start hadde eliten masterstart og fått strenge instrukser om kun å bruke høyre kjørefelt, dette var forsøkt håndhevet med skilt, kjegler, politibiler og dommere/politi langs veien. Og hvilket kaos det ble! Ryttere snublet over skilt, kjørte på kjegler som spratt rundt i feltet. Kristian Johansen fra Team Niner fikk dessverre ødelagt starten da en av kjeglene ble tredd inn mellom bakhjulet og ramma, men det var et komisk syn. I løpet av de tre første kilometerne telte jeg åtte velt pga. nye ”sikkerhetstiltak”.

Etter masterstarten begynte kjøret for alvor, det ble tråkket hardt til i grusbakkene før vi kom til første partiet med terreng. Pulsklokka begynner å nå taket på prosentene og jeg angrer på at jeg ikke har hatt flere bakkeintervaller med Tore J. i Askehaugbakkene!!
Ut på asfalten så begynner konturene av reisefølget å tegne seg. Jeg er kommet med i en gruppe på rundt 20-25 ryttere som jeg tror danner gruppe to av eliten. Avstanden opp til første gruppen er ikke stor, men de sterke er sterkest og vi innser at jakten er forgjeves. Gruppen setter seg og et visst samarbeid fungerer. I terrengpartiene og motbakkene er det bare å krige for plassene lengst frem i gruppa,og ikke bli presset bakover og miste kontakten.

På grenseovergangen blir vi møtt av live dansbandmusikk, og senere møter vi på et par som spiller trekkspill og gitar for oss. Oppover mot Prestebakke er det tett med folk og heiarop, det motiverer! Kroppen føles bra og jeg begynner virkelig å få et realistisk håp om at jeg skal være med inn.
Etter Kula begynner initiativet og tempoet i gruppa å forsvinne og tempoet blir lavere. Vi er tre stykker som gir gass og får luke, men det viser seg at det fortsatt er kjørestyrke i gruppa og vi blir kjørt inn ganske raskt. Men tempoet øker igjen og vi finner flyten. Erte nærmer seg og krampene begynner å melde seg, #5 HTFU! Siste asfaltstrekket inn er det full gass og jeg biter meg med inn mot festningen og jubelropene som hjelper meg opp siste kneika.

Etter litt mat og debriefing med Erik og de andre gutta fra Team Niner så inntar jeg plass som tilskuer. Den ene Follorytteren etter den andre kommer inn på festningen med sammenbitte tenner og sviende lår. Det er morsomt å se så mange Folloryttere kjøre inn til gode tider!

Innimellom ryttere fra pulje 2 og 3 og kommer elitejentene mot innspurten, de skal ikke bare slåss med vonde bein, men også med en hel del karer uten retningssans og balanse opp mot festningen – det ender i en kjempevelt som tar med seg Heidi Sandstø fra Follo SK og Borghild Løvseth som var med å kjempe om første plassen. Synd at elitejentene skal få spolert sine vinnersjanser på denne måten, dette bør Grenserittet endre på!

Til tross for en kaotisk start og en spolert innspurt for jentene så synes jeg Grenserittet er et morsomt ritt som blir arrangert bra og med supre rammer. Jeg gleder meg allerede til neste år!

Sykkelhilsen
Jørgen Feldt

Fotograf: Hans Kristian Aaen



Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline