Reisebrev fra Idar, fjellheimen nord i Oppland

 Turfølget består av Øyvind og Idar, begge med interesser for sykling, korpsmusikk og ølbrygging. Vi har kjent hverandre i mange år og har også omtrent lik fysisk form, dette gir gode forutsetninger for en fin tur.

Video fra turen:
https://drive.google.com/file/d/15bIWJX7kZQHwisGGuiV3YfYVHtupMAF1/view?fbclid=IwAR111HEWqB0iD2-7c5TIODiDQ-hF4ZzsDDAIKh2XiSkDjsWHJK-zCpQHJt4

 Utstyret vi bruker er lette hard-tails med lettrullende dekk, oppakningen er i 2 Apidura sykkelvesker, en på styret og en bak setet. Vi har med oss den bekledning vi trenger på sykkelen, samt et skift for kveldsbruk, slanger/verktøy/pumpe/osv til sykkelen, førstehjelpsutstyr, toalettartikler, GoProkamera, mobil og visakort. Det er ikke mye man trenger, og bagasjen veide bare litt over 5 kilo.

 I planleggingen av turer er det noen kriterier som ligger fast og styrer turens innhold. Disse er:

 - Vi reiser med tog til og fra turområdet, miljøvennlig og grei måte å forflytte seg på.
- Tre dager med sykling fra A til B, med to overnattinger.
- Bikepacking, men med lett opp-pakking.
- Turen foregår i pratetempo og med lav puls.
- Hver dag skal vi over et fjell på minst 1000 MOH.
- Overnattinger foregår på fjellstue eller hotell, vi er for gamle til telt og tomatsuppe.
- Turen skal føre oss nær på, eller inn i nasjonalparker og spektakulære fjellområder.
 - Turen går for det meste på seterveier med grusdekke og noen strekk på asfalt.

 Dag 0: Oslo - Dombås med tog

 Turen startet fra Oslo S med nattoget mot Trondheim 23:06. Syklene er fint hengt opp i kroker i bagasjerommet på toget, praktisk og trygt. Vi hadde ikke sovekupe siden vi ankom Dombås allerede kl 03:41, det betød sparsomt med søvn i sittevognen rett ved døren til neste vogn som stadig gikk opp og igjen. 

 Dag 1: Dombås - Dovrefjell - Hjerkinn - Folldal - Grimsdalen - Dovre

 Etter et kaffestopp og litt klargjøring på døgnåpen bensinstasjon på Dombås startet klatringen opp til Dovrefjell ca kl 0420. Det er faktisk kun noen hundre meter med sykling på E6 før man svinger inn på grusveien opp mot fjellet. Her har man tilrettelagt godt for sykling med ny grusvei ved siden av jernbane og hovedvei hele veien til Hjerkinn, bra for alle syklende, det passer bra om man vil ta med barn også. Vi hadde en avtale med soloppgangen over Dovre og la i vei i godt driv oppover. Det måtte vi nesten, for temperaturen sank i takt med at høyden økte. På Dombås var det ca 7 grader, men når vi kom opp over 900 meter sank den ned til 1,9 grader, det ble noe frysing på fingre og tær. Dovregubben hadde lagt sitt teppe av tåke over fjellet da vi kom oppover, men vi fikk soloppgangen rett imot oss over Blåhøin før Fokstugu, et flott syn. Her syklet vi altså med en nasjonalpark på hver side, til venstre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og til høyre Dovre nasjonalpark. “Her var det fint” sa vi til hverandre for første gang på turen, det ble etterhvert turens mest brukte setning. Det var en stille og rolig tur over mot Hjerkinn, knapt trafikk på E6, vi så mer hare, rev og sau enn vi så folk, men heldigvis ingen moskus. Fra Hjerkinn er det asfalt nedover mot Folldal, her gikk det unna i 3 mil med bra fart, nesten helt uten biltrafikk. Vi ankom Folldal rett før Coop åpnet kl 8 og kunne ta en pause med litt forfriskninger. Nå var det også begynt å bli varmt i været, så vi droppet etterhvert løse ben og jakke. Etter et lite stykke på Fv. 27 svingte vi vestover inn i Grimsdalen, igjen befant vi oss med en nasjonalpark på hver side, nå hadde vi Dovre til høyre og Rondane til venstre. Tanngarden til Rondanemassivet åpnet seg i sør med Digerronden, Midtronden og Høgronden. Grimsdalen er en fantastisk flott seterdal med aktiv setring og mye dyr, lettsyklet på gode fjellveier. Grimsdalshytta på 1000 MOH ble lunsjstopp med innlagt formiddagslur siden vi hadde lite søvn på veien oppover. Videre vestover smalner dalen inn før man får en kneik opp på platået som ble dagen høyeste punkt på ca 1150 MOH. Her fikk vi utsyn til 4 nasjonalparker på en gang, I vest så vi inn i Reinheimen, nordvest inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella, nord inn i Dovre og sør inn i Rondane. “Her var det fint” sa vi igjen mens vi fotograferte i alle retninger. Nå fulgte det en kvass nedkjøring ned til Dovre og dagens overnatting på Toftemo Turiststasjon der vi var ca kl 13. Det ble et par middagslurer til i varmen før vi ble traktert med god norsk bondekost og lokal brygg fra Hubertus bryggeri som ligger rett i nærheten. Dagens etappe var på ca 120 km med 1266 meter samlet stigning. For de som vil lese mer om ruten kan dere google “Tour de Dovre”.

 Dag 2: Dovre - Lesja - Slådalsvegen - Vågåmo - Moasetrin - Heidal 

 Dagen startet med god frokost på Toftemo og start på sykkelen ca 9:30, nærmest bilfritt over vestsidevegen mot Lesja og starten på den første av dagens to hovedklatringer, Slådalsvegen. Sola varmet godt og vi syklet i kort-kort mens vi passerte skytebanen til Lesja Skytterlag og tenkte at her har sikkert Tora og Lars Berger prikket inn god skyteform opp gjennom tiden. Ganske raskt kom vi til tregrensen og et mektig slettelandskap åpnet seg opp. Her syklet vi rett på grensen inn mot Reinheimen nasjonalpark. For Øyvind er dette litt spesielt, det var nettopp her hans bestefar vandret fra Lom til Dombås for å fri til hans bestemor for 60-70 år siden, og nå tar vi samme veien, bare i motsatt retning. Veien slynger seg opp mot himmelsjå som en hvit “Strade Bianche” sørover mot dagens høyeste punkt på 1200 MOH, “Her var det fint” kommer det igjen fra oss. Over toppen kommer du ned i Slådalen, dette er en dal med et vilt landskap med dype juv og fjellgårder som klamrer seg fast i fjellsidene. En rett og slett mektig opplevelse å sykle ned her. Vel nede i Vågåmo er det tid for en lunsjstopp, det passer bra for syklister å bli servert belgiske vafler med is og bærsaus på kafe. Dagens andre stigning venter og det er av den litt harde typen, i alle fall når temperaturen nærmer seg 30 grader nederst i dalen. Stigningen er på 6,3 kilometer og med snitt på 10% med enkelte partier over 15%. Jeg angret litt på at sykkelen min er satt opp i “Birken”-modus med 1x11 og 38-drev foran. Mens Øyvind visper fint på med sin trippel-krank må jeg “styrketrå” litt mer, men opp skal vi, og opp kommer vi. Utsynet på toppen er også belønning for klatringen, for første gang ser vi inn i Jotunheimen nasjonalpark, der vi ser toppene på Nautgardstind og Glittertind. “Her var det fint” sier vi og fotograferer. Det er stort sett bare nedoverbakke herfra til dagens mål i Heidal, vi stopper på Heidal ysteri for litt lokalmat før vi sykler videre og sjekker inn på Nordre Ekre gardshotell og restaurant. Her er det et vertskap som vet hva de driver med! Vi får servert en nydelig 3-retters med lokale lekkerier med fennikelsuppe med lakrisrømme til forrett, andebryst til hovedrett og supre oster fra området til dessert før vi mette og fornøyde går til sengs i et tømmerhus fra 1700-tallet med lyden av elva Sjoa som bakteppe. Dagens etappe var på 83 kilometer med en samlet stigning på 1819 meter.

 Dag 3: Heidal - Kvernbrusetrin - Glittersjå - Murudalen - Skåbu - Kvikne - Vinstra - Ringebu - Oslo - Drøbak

 Ingenting er som å starte dagen med ferskt brød som er bakt av kona på gården vi bor på. Vi trenger næringen, for en ny dag med store klatringer er på gang. Den første bakken starter kun 200 meter fra Nordre Ekre, vi skal rett opp til Kvernbrusetrin i som ligger vakkert til med Mukampen i sør og Steinhø i nord. Bakken er på 9 kilometer og stiger i snitt 7%. Når vi kommer opp av skogen åpner landskapet seg opp og vi får et flott skue. På toppen på ca 1100 MOH kan vi i øst se inn i Rondane med Rondeslottet midt i mot, mens vi i vest ser Jotunheimen og Glittertind, fantastisk! og selvfølgelig: “Her var det fint”. Vi ruller raskt ned i Murudalen, en litt bortgjemt dal fra Leirflaten i nord til Skåbu i sør. Her opplever vi kanskje turens eneste kjedelige strekning, 3 mil med skog på begge sider, null utsyn, og en vaskebrettvei som som ikke står tilbake for brosteins-sektorer mot Roubaix. Vi møtte faktisk en nederlender på en gammel Harley-Davidson der, det ligger nok igjen mye muttere og andre deler fra den motorsykkelen igjen i Murudalen. La oss si det slik, nå har vi syklet Murudalen, da trenger ikke du å gjøre det samme. Vel fremme i Skåbu stanset vi for is og telling av jeksler, samt at vi tok en beslutning om en liten ruteendring. Vi hadde egentlig tenkt oss opp fra Skåbu til Ruten fjellstue og videre via Fefor og Gålå nedover til Ringebu, men et litt skranglete kne med smerter hos en av oss og utsikt til stor biltrafikk i Gålå-området i forbindelse med Peer-Gynt arrangementet der oppe gjør at vi bestemmer oss for å kjøre rett ned til Vinstra via fylkesveien. Da sparte vi oss også for ca 500 nye høydemetre, samt at mye biler på smale fjellveier ikke er stas på sykkeltur, dessuten hadde vi vært der før. Det ble en beslutning vi ikke angret på, Skåbudalen er et fantastisk fjellområde med gårder som Anne Knutsdotter kunne ha kommet fra, og utsikten mot Tunga rett før Kvikne er fabelaktig, ny “Her var det fint”, og nytt “Kodakmoment”. Det går unna ned til Vinstra mens Gudbrandsdalen brer seg ut nedenfor oss, vi velger gamle E6 ned mot Hundorp, faktisk nesten uten biltrafikk. Ved Hundorp bytter vi til baksidevegen på vestsiden av Lågen, og ruller lett nedover til Ringebu. Vi har god til før toget til Oslo skal gå, så vi rekker både mat fra Annies og treff av kjentfolk før toget går kl 1916. Hyggelig togtur tilbake til Oslo før undertegnede går på turens største blemme. Sykling fra Oslo til Drøbak er vanligvis en lek, men jeg hadde ikke tenkt på å ha med meg så mye lys til sykkelen. Jeg har heldigvis en baklykt som blinker slik at trafikk bak meg kan se meg, for i august er det faktisk stummende mørkt klokken 11 på kvelden. Det er godt jeg ikke er mørkeredd, selv om jeg faktisk var bekymret for at rådyr kunne hoppe ut i veien foran meg og at jeg ikke så dem da jeg kom ut til Frognbygda. Vel hjemme ca klokka 12 etter en flott tur. Dagens tur var på 106+33 kilometer, og med samlet stigning på 1800 meter

 Jeg sitter igjen med fantastiske naturopplevelser etter denne turen. På sykkel går det såpass sakte at du rekker å suge inn det meste av det som er rundt deg. I en bil kan du ikke kjenne luktene, og føle vinden, du kan ikke kjenne varmen eller kulden. Du kan ikke titte etter toppene, se ned fossene og juvene, og samtidig se setrene og andre gamle spor etter mennesker i fjellheimen. Men på sykkel kan du alt dette, naturen føles nær kroppen. Jeg tenker også at denne turen her passer for de fleste med noenlunde god mosjonistform, til og med barn kan være med på store deler av turen. Utstyr kan være enkelt eller avansert alt etter hvor mye man legger i det. Vi valgte overnatting på hotell/fjellstue fordi vi setter pris på lokal tradisjonsmat og liker å komme til steder som er helt ujålete, samtidig som de leverer et vertskap med stolthet over det de driver med. Området vi har vært i kan jeg virkelig anbefale som mål for sykkeltur, det er utallige variasjonsmuligheter på rute, overnatting og opplevelser, det er bare å dra i vei.

 Skulle noen trenge tips for tur i dette området er det bare å ta kontakt. Nå skal vi se fremover mot neste år, og starte drømming om hvor turen skal gå da.

 Idar Torskangerpoll, 5. August 2019

Bilder fra turen: