Rittrapport Østmarkrittet 2014 fra Hans Kristian

Starter i pulje 1 og ruller avgårdre bak mastermotorsykkel første par km, før vi slippes løs på grusstrekket inn mot mariholtet. Ligger nok litt for langt bak i pulja her(note to self: være mer på hugget i starten!), får jobbet meg oppover i feltet mot demningen og videre oppover bakkene.

Finner tilslutt 4-5 stk å kjøre sammen med.
Får i gang en liten rulle på grusen med 1 sterk landeveisrøver(han hadde trøkk , men svingteknikken på grus er særs lite imponerende..) og 3 andre, fungerer sånn passe greit.
Ved stigningen opp mot stipartiet finner jeg et bra tempo oppover, de andre detter av.
Inn på stipartiet tråkker jeg på litt mer, finner godflyten og koser meg
Digg følelse av å fly igjennom stiene!

Ut på grusen igjen, nå blir det mye alene kjøring men finner et bra tempo, kjenner jeg har trøkk i beina og jobber bra bortover og oppover. Plukker et par ryttere her og der, de henger seg ikke på.

Ut fra Losby er det et langt rett stykke grusvei bortover mot Lørenskog, her skimter jeg 2 ryttere langt der fremme. « de SKAL jeg ta igjen!» biter tenne sammen og tråkker hardere. Jeg tar innpå sakte men sikkert. Da grus blir til asfalt får jeg sekundering av løypemannskap: «6 sekunder KJØRKJØRKJØØR!» Jeg tråkker enda hardere til, synet går fra panorama ,til tunnel med stjerner i kantene. 3meter..2meter..1metert og jeg er forbi. Yess!

Roer litt ned siste stigningen, ser at en av de jeg tok igjen har hengt seg fast i hjulet mitt.
Runder toppen og kjører ned mot mål og bakkespurt.
« Ikke F#%n om han skal ta meg i spurten!»

Siste 500meterne er oppover.
Jeg reiser meg å kliner til. Låra skriker av smerte, jeg tror ikke jeg har sett så mange stjerne før.
Snur meg 10 meter før mål. Han er parkert.

Jeg klasker i bakken innafor målstreken, hiver etter pusten og fekter ette stjerner.
Får meg etter litt en baguett, litt drikke og en gjev pin!

At noe så vondt kan være så gøy!

Storfornøyd med rittet, det ble 11plass i m-30-39.

Hans Kristian