Vellykket samling på Mallorca

19 Folloryttere har syklet opp og ned fjellene på Mallorca siste uke, og her følger en liten reportasje med bilder

Etter en vinter med spinning og skigåing var Follos landeveissyklister ivrige etter å gnikke stussen mot sykkelsetet kun iført kort lycra. Barbering av legger og prøving av nytt sykkeltøy var unnagjort. Stemningen i stua til Tormod var upåklagelig. Den var fredagen før avreise midlertidig omgjort til prøverom for bleke syklister. Alt var timet og tilrettelagt for at årets sesongstart for landeveisgruppa skulle bli uforglemmelig.

Vel framme på Vista Sol i Magaluf fikk alle utlevert hver sin landeveis sykkel i riktig størrelse merket med navn. Det var bare å sette av gårde. Farten på slettene og oppover de utallige serpentinsvingene bar tydelig preg av at det ikke hadde vært mye slurv når det gjaldt treningen gjennom vinteren.

Med den nye Follo-drakten ble det 19 manns sterke feltet godt lagt merke til på den nordvestre delen av Mallorca. Tormod hadde ordnet med full påkledning med tilleggsutstyr som vindvester, lange ermer og bein til alle. Da temperaturen var noe lavere enn det man kunne håpe på, kom dette godt med og ble brukt flittig hver dag. At varmen sviktet oss litt denne gangen, ble ettertrykkelig bekreftet da Harald kunne fortelle om snø i grøftekantene på en av sine ekstraturer (?).

De fleste fikk vel unnagjort drøyt 700 km sykling og 11-12000 høydemeter på de 7 dagene vi hadde tilgjengelig. Det var tydelig at mange ønsket å teste formen ved å sammenligne seg med de andre herrene i følget. I bunnen av de fleste bakkene kunne man tydelig merke en ”ørliten” økning av farten. Når man i tillegg kunne legge merke til at folk tittet litt avventede på hverandre og en generelt spent stemning spredde seg i feltet, skjønte man fort at en ny etappeseier i Follos Tour de Mallorca 2007 stod på spill. Før den tøffeste bakke av dem alle fra Soller til Puig Major med 1070 høydemetere, ble antrekket justert og grundige forberedelser gjennomgått i Soller. Som vanlig hadde vi også denne dagen avtalt en rolig langtur, men det virket plutselig som om dette var glemt. I den opphetede stemningen kunne ikke Amund gjøre annet enn å annonsere at: ”Nå har starten gått!”. Som de fleste mistenkte viste det seg at det fortsatt var de yngste som er yngst, og seieren var relativt overlegen.

Denne dagen forsatte til nesten 18 mil og 3500 høydemeter var unnagjort. En av de utallige bakkene var den fantastiske Sa Calobra. Her slynget veien seg, i flere serpentinsvinger enn vi kunne telle, opp den bratte fjellsiden. Det gikk gjennom smale kløfter og på kanten av stup. Noen av passasjene var så kronglete at en bussjåfør hadde omkommet, da bussen han kjørte tippet over steingjerdet. Vraket lå fortsatt vridd nedenfor veien der vi passerte. Etter dette var det naturlig at alle mann var godt slitne da vi satt på flyet hjem.

I tillegg til syklingen ble det tid til noen skrøner over noen glass vin og god mat. Den siste kvelden guidet Egil oss til den lokale restauranten Ca’n Pedro. Her ble den flotte turen kronet med et utsøkt tapas måltid. Alle virket meget fornøyd og landeveissesongen hadde fått en verdig start. De som var med var Egil, Anders, Geir, Harald, Lars, Ståle, Christian, Kristian, Atle, Bjørn, Bård, Thomas, Espen, Tom, Odd, Jon Petter, Tormod, Amund og Håvard.