Talent – fins det?

Talent er et ord som etter min mening bør kastes på dynga. Ordet blir sovepute for noen og til mismot for andre.

Da jeg var ung, brukte vi ikke ordet talent. Når en ung rytter presterte noe utenom det vanlige, kunne en nøktern beskrivelse være slik: - Han har sykkelhue og bein som en gammel mann.

I dette lå beskrivelsen av en ungdom som både gjorde de rette tingene – og som arbeidet hardt. Og det er dette det handler om i sykkel – ikke talent, men hardt arbeid over mange år

Ikke bare i sykkel forresten, i andre idretter også. Pele, Maradona og Ronaldinho hørte/hører til det man kunne kalle spesielle talenter i fotball. Ja vel – men det var deres lek med ballen – eller trening – hver eneste dag i timevis som gjorde/gjør dem til store fotballspillere.

Alle kan bli gode
De fleste vil kalle Kristian Johansen for et talent, jeg gjør det ikke. På juniornivå er han som første års junior en svært god syklist.

Det betyr at han har gjort mye riktigog trent systematisk de siste årene. Han kan bygge videre på dette, men det er jobben framover og ikke talentet som avgjør hvor god han kan bli. Derimot kan dere andre sikkert ha mye å lære av måten han har jobbet på .

Dere andre er kanskje ikke like gode som han var på deres alder. Det kan skyldes flere ting, som hvor tidlig dere er utviklet fysisk, og hvor godt eller lenge dere har jobbet. Det er ingen ting i veien for at hver eneste en av dere kan bli like gode som Kristian, men da må dere jobbe like godt som han.

Rett fokus
Jeg skal ikke her si noe om treningsprogram, det får Gjertrud og Amund ta seg av.

Men den eneste måten å bli god på, er 100 prosent fokus på treningsarbeidet. Dere må trene tålmodig og mye i mange år. Dere må utnytte treningstiden til å terpe teknikk og bygge fysisk kapasitet.

Så mye tid som en syklist bruker på trening, har dere ingen tid å kaste bort. Alt må være seriøst idrettslig, selv om det også i treningsarbeidet skal være plass til både moro og spillopper. Å ha det gøy på trening er den beste måten å klare de mange langøktene på.

Men det må ikke gå på bekostning av treningsmomentene.

Jobb nummer en
Hvordan kan man klare å ha fokus hele tiden?
Jobb nummer en er å være i mental harmoni. Ting må stemme rundt dere. Først da kan dere fokusere fullt ut på idretten når dere trener.

Viktigst i så måte er skolearbeidet. Hvordan skal du kunne fokusere på trening, når du vet med deg selv at du har slurvet med skolearbeidet? Altså skolen først – så trening.

Dette stiller krav til å organisere seg sjøl, men det blir fort en vane. Det stiller også krav til prioritering. Skole, så treningsarbeid, så playstation med kompisene lenger ned på lista.

Noen klarer å fokusere på trening ved å gi blaffen i skolen. Det er en kortsiktig og dum strategi. Noen få kan leve av sykling i få år, selv de beste må jobbe senere i livet.

Gener
Er så talent helt uinteressant? Neppe, men i en idrett som sykkel er har det antakelig ikke så stor betydning – dessuten vet vi lite om hvordan det funker. Dessuten, om en rytter er bedre enn deg, kan du likevel vinne – om du gjør de smarte tingene underveis i rittet, og har dagsformen inne. Det er tross alt ikke mer enn et par prosent yteevne som skiller de beste fra de litt lenger ut i leksa. Den forskjellen kan utliknes i et enkelt løp.

Gener bestemmer en del av hva du kan bli god i. I friidrett er sprintere, kastere og langdistanseløpere forskjellig utrustet fra naturens side. Slik er det også i sykkel. Noen blir etter spesialisering gode spurtere, andre klatrere og noen blir gode i tempo. Andre kan kombinere, men sjelden slik at de blir helt topp i alt. Thor Hushovd kan bli en av verdens beste på tempo, men har så langt satset på spurttrening. Dermed har han prioritert eksplosivitet fremfor stayeregenskaper, som en temposyklist må trene opp. Hushovd er god til å spurte etter at han og konkurrentene har syklet 15-25 mil. I en 200 meter sprint på bane ville han vært sjanseløs.

Disse eksemplene viser at helt forskjellige mennesketyper kan finne sin plass i sykkelsporten. Uansett gren, kreves det årevis med systematisk trening – deretter spesialtrening på det du vil bli god på.

Her har jeg ikke sagt noe om hvordan du skal trene, for det er en annen sak. Poenget her er dette: DU og ingen annen avgjør hvor god DU kan bli. Og om du ikke vil gjøre den jobben som skal til for å finne det ut, er det fortsatt plass til deg i sykkelsporten. Du kan ha mye moro på det nivået du velger, og du kan bidra til å hjelpe fram den av kameratene dine som er villig til å stå løpet helt ut. Det er like viktig som å lykkes selv, og faktisk enda mer morsomt – for du sparer deg selv for mye pine. Når vi snakker om at sykkel er lagidrett, tenker jeg mer på kameratskapet i treningsperioden enn det som skjer under selve løpet.

Lykke til med vintertreningen – som vil bety mye for nivået ditt i 2007.

PS! Neste kommentar vil være om hvorfor dere unge varierer så frustrerende mye i prestasjonene.